onsdag 19. mars 2008

Meld deg på til Ånnsjön-tur 6. - 8. juni!

På vårplanen har vi satt opp en tur til Ånnsjön i Sverige i helga 6. - 8. juni. Vi har besøkt området like øst for Storlien en gang tidligere og kan virkelig anbefale å bruke en helg i området.

Ånnsjön er en rimelig stor innsjø med myrer og mange småvann omkring. Området er godt tilrettelagt for fuglkekikking med flere observasjontårn og godt vedlikeholdte turstier. Du kan lese mer om fuglelivet på og ved Ånnsjön på disse sidene. I tillegg er det også gode stier opp i fjellene der bla dvergfalk, fjelljo og fjellrype er å se.

Vi kommer til å bo på hytter i Handöls stugby. Vi har bodd her ved en tidligere tur til Ånnsjöen og vet at hyttene er fine og godt utstyrte. I tillegg ligger stugbyen bare hundre meter fra et fint fugletårn og Ånnsjön fågelstation.

Meld deg på ved å sende en epost til oss på noftll@yahoo.no innen 18. mai!

Prisen pr. hytte er kr. 400/natt. Det er mulig å bestille
felles middag lørdag kveld for kr. 150 - 250 pr person. Ved påmelding vil vi gjerne at du oppgir om du vil være med på felles middag.

onsdag 5. mars 2008

Dobbeltbekkasin

Jon Atle Kålås fra NINA har jobbet med studier av dobbeltbekkasin ved flere hekkeplasser i Midt-Norge og hadde mye interessant å fortelle om artens adferd og bestandsutvikling.

Jon Atle ga oss gode tips om hvordan man kan identifisere arten i felt. Dobbeltbekkasin skilles lettest fra enkelt- og kvartbekkasin når man ser den i flukt, og da skal man se spesielt på stjerten der dobbeltbekkasinen har mye mer hvitt enn de andre to. Det er også mulig å skille hann fra hunn hvis man ser dem sammen. Hannen er mindre enn hunnen, og hannens nebb er kortere enn hunnens nebb.

Kålås viste at dobbeltbekkasinen har sine kjerneområder i Skandinavia og Russland/Øst-Europa. I Skandinavia oppholder den seg rundt tregrensa på kalkrike myrområder, noe som gir den best tilgang til hovedføden meitemark. I Russaland/Øst-Europa holder den til på elvesletter. Den skandinaviska og baltiske bestanden er sammenlignet spesielt og det er funnet noen forskjeller mellom dem. Siden de hvite feltene på stjerten er viktige "signaler" under spillet har det blitt undersøkt hvor mye hvitt de to ulike bestandene har. De baltiske fuglene har tydelig mer hvtt på stjerten, noe som nok skyldes at sommernettene i Baltikum er mørkere, og derfor trengs det lysere stjert for å bli lagt merke til! Det er også funnet genetisk forskjell mellom de to bestandene.

I Skandinavia varer ikke dobbeltbekkasinens spillplasser spesielt lenge, ofte går det kortere tid enn 20 år før spillplasser flyttes. Spillplassene må ha vierkratt, og hvis plassen brukes lenge bygges ofte spilltuer opp gjennom årene. Hovedspilltiden er fra rundt 1. juni og 2-3 uker utover. Spillet er enormt ressursekrevende for hannene som har størst parringssuksess. Disse artene har har et energiforbruk i spilltiden som kan ligge hele 4 ganger over det som er fysisk "forsvarlig".

Dobbeltbekkasinen har lite dødelighet på trekket, og årlig overlevelse er på rundt 80%. Arten trekker tidlig på høsten og er ute av landet tidlig i september.

Etter foredraget var det kaffe og te med en liten kakebit til, og praten mellom de frammøtte gikk livlig - både om dobbeltbekkasin og andre arter folk har hatt kontakt med i det siste. Etter pausen hadde vi en liten uformell kunnskapskonkurranse der Andreas Winnem viste bilder av fugler. Vinner av konkurransen ble Fredrik Schevig.

lørdag 1. mars 2008

Mars 2008: Fossekall

Norges nasjonalfugl fossekallen (Cinclus cinclus) er en velkjent fugl for mange. Den er på størrelse med en stær, og med en tettbygd kropp og kort stjert kan den også minne om en stær i kroppsbygning.

Dette gjenspeiles i de svenske og danske navnene på arten, som er henholdsvis strömstare og vandstær. Fjærdrakten er mørkebrun, bortsett fra et hvitt felt som dekker strupen og brystet. Den hvite fronten gjør at den ofte er lett å oppdage når den sitter på en mørk stein langs bredden av en elv.

Fossekallen finnes langs elver og vassdrag i hele Norge. Den er vanlig over hele Sør-Norge og litt mer sparsom i Nord-Norge. Det er anslått at det hekker et sted mellom 5000 og 25000 par i Norge (Norsk Hekkefuglatlas, 1994). I Trøndelag kan den ses hele året, men rundt Trondheim er den mest tallrik på vinteren. Den overvintrer blant annet langs Nidelven. Demningen ved Leirfossen er et fint sted å kikke etter arten.Fossekallen trives best langs middels store elver og vassdrag med en del strøm i vannet. Der ses den ofte sittende på en stein ute i vannet eller langs med elvebredden, eller den kommer flygende like over vannflaten med hurtige vingeslag. På trekket og om vinteren kan fossekallen også ses langs kanaler med stilleflytende vann og ved innsjøer. Om høsten trekker fossekallene som hekker til fjells, nedover til lavereliggende vassdrag. Mange overvintrer i Norge, men noen drar også utenlands, hovedsakelig til våre nærmeste naboland som Sverige, Danmark og Tyskland. Fossekallen er hardfør og kan overleve mer en 20 minusgrader om vinteren, bare den har åpent vann hvor den kan finne mat.

Fossekallen er en av få spurvefugler som svømmer og dykker godt og som finner føden sin under vann. Den lever for en stor del av vannlevende insektlarver som døgnfluer og vårfluer. Regulering av vassdrag til kraftutbygging medfører ofte variasjoner i vannstanden. Det gjør at larvene fossekallen lever av forsvinner. Fossekallen kan derfor ofte bli borte fra regulerte vassdrag.

Som hekkeplass foretrekker fossekallen nisjer i en fjellskrent eller i bygninger som ligger inntil elven, for eksempel broer eller gamle møller. Reiret kan legges bak et fossefall, hvor ungene er godt beskyttet mot fiender. Fossekallen kan også hekke i fuglekasser. Kassene må bygges med veldig stor åpning og bør plasseres så nær elvebredden som mulig.

Det finnes fem forskjellige fossekallarter i verden. Vår egen art hekker over det meste av Europa og i fjellstrøk østover til Ural og Sentral-Asia, samt i Nord-Afrika. De fire andre artene finnes i Sentral-Asia, Nord-Amerika og Syd-Amerika.

Andreas Meyer Winnem
Kilder:
Clements: Birds of the World: A Checklist, 5. ed., Ibis Publishing Company, 2000.
Efteland: Fossekall, i: Gjershaug et al.: Norsk fugleatlas, Norsk Ornitologisk Forening, 1994.
Svensson et al.: Gyldendahls Store Fugleguide, Gyldendahls Forlag, 1999.