lørdag 1. mars 2008

Mars 2008: Fossekall

Norges nasjonalfugl fossekallen (Cinclus cinclus) er en velkjent fugl for mange. Den er på størrelse med en stær, og med en tettbygd kropp og kort stjert kan den også minne om en stær i kroppsbygning.

Dette gjenspeiles i de svenske og danske navnene på arten, som er henholdsvis strömstare og vandstær. Fjærdrakten er mørkebrun, bortsett fra et hvitt felt som dekker strupen og brystet. Den hvite fronten gjør at den ofte er lett å oppdage når den sitter på en mørk stein langs bredden av en elv.

Fossekallen finnes langs elver og vassdrag i hele Norge. Den er vanlig over hele Sør-Norge og litt mer sparsom i Nord-Norge. Det er anslått at det hekker et sted mellom 5000 og 25000 par i Norge (Norsk Hekkefuglatlas, 1994). I Trøndelag kan den ses hele året, men rundt Trondheim er den mest tallrik på vinteren. Den overvintrer blant annet langs Nidelven. Demningen ved Leirfossen er et fint sted å kikke etter arten.Fossekallen trives best langs middels store elver og vassdrag med en del strøm i vannet. Der ses den ofte sittende på en stein ute i vannet eller langs med elvebredden, eller den kommer flygende like over vannflaten med hurtige vingeslag. På trekket og om vinteren kan fossekallen også ses langs kanaler med stilleflytende vann og ved innsjøer. Om høsten trekker fossekallene som hekker til fjells, nedover til lavereliggende vassdrag. Mange overvintrer i Norge, men noen drar også utenlands, hovedsakelig til våre nærmeste naboland som Sverige, Danmark og Tyskland. Fossekallen er hardfør og kan overleve mer en 20 minusgrader om vinteren, bare den har åpent vann hvor den kan finne mat.

Fossekallen er en av få spurvefugler som svømmer og dykker godt og som finner føden sin under vann. Den lever for en stor del av vannlevende insektlarver som døgnfluer og vårfluer. Regulering av vassdrag til kraftutbygging medfører ofte variasjoner i vannstanden. Det gjør at larvene fossekallen lever av forsvinner. Fossekallen kan derfor ofte bli borte fra regulerte vassdrag.

Som hekkeplass foretrekker fossekallen nisjer i en fjellskrent eller i bygninger som ligger inntil elven, for eksempel broer eller gamle møller. Reiret kan legges bak et fossefall, hvor ungene er godt beskyttet mot fiender. Fossekallen kan også hekke i fuglekasser. Kassene må bygges med veldig stor åpning og bør plasseres så nær elvebredden som mulig.

Det finnes fem forskjellige fossekallarter i verden. Vår egen art hekker over det meste av Europa og i fjellstrøk østover til Ural og Sentral-Asia, samt i Nord-Afrika. De fire andre artene finnes i Sentral-Asia, Nord-Amerika og Syd-Amerika.

Andreas Meyer Winnem
Kilder:
Clements: Birds of the World: A Checklist, 5. ed., Ibis Publishing Company, 2000.
Efteland: Fossekall, i: Gjershaug et al.: Norsk fugleatlas, Norsk Ornitologisk Forening, 1994.
Svensson et al.: Gyldendahls Store Fugleguide, Gyldendahls Forlag, 1999.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar