onsdag 4. juni 2008

Spettetur til Aure, 1. juni 2008

I år som i fjor var det satt opp spettetur på programmet den første helgen i juni. Turen gikk til Ertvågsøya i Aure kommune i Møre og Romsdal, hvor alle de åtte norske spetteartene er funnet hekkende. I begynnelsen av juni har flere av artene unger, og de er dermed enkle å se hvis en kjenner til et reirtre.

Etter en nesten tre timers kjøretur kom vi frem utpå formiddagen og ble møtt av Lars Aarsund og grunneieren, som skulle vise oss rundt på eiendommen sin. Først ut var flaggspetten, som hadde hakket ut reirhull i en osp i lia like nedenfor gårdsveien. Vi ble vist treet og stilte oss opp på behørig avstand og ventet. Etter en kort stund dukket hannen opp med mat i nebbet og forsvant inn i hullet. Noen sekunder senere kom han ut igjen med tomt nebb og fløy bort like fort som han kom. Ungene inne i trestammen skrek konstant etter mer mat, og den neste halvtimen fikk vi se flere matinger, vekselvis av hannen og hunnen. Et par svartmeis på næringssøk passerte sakte forbi oss mens vi sto og så på flaggspettene.

Noen hundre meter lenger bort hekket gråspetten i en stor osp, bare noen få meter fra fjorårets reirtre. Gråspetten er litt senere ute med hekkingen enn de andre artene. Den hadde ikke fått unger enda men lå fortsatt og ruget. Vi hadde derfor ikke så store forhåpninger om å få se den da vi tok oppstilling i god avstand fra reirtreet. Et spettmeispar på gjennomfart og en blåmeis som hekket i en kasse i nærheten underholdt oss mens vi ventet. Etter en liten stund hadde vi imidlertid fru Fortuna på vår side da vi hørte en kjent lyd og fant gråspetthannen sittende i nabotreet! Der satt han på utstilling lenge nok til at alle fikk sett ham godt i teleskop. Etter en liten stund trakk vi oss tilbake.

Hvitryggspetten skulle vise seg å bli vanskeligere i år enn i fjor. Den hadde begynt å hakke ut et reirhull i våres, men den forsvant før egglegging og hadde ikke blitt sett på lokaliteten på flere uker. Vi fikk imidlertid tips om en annen lokalitet hvor den var blitt sett nylig, så vi takket grunneieren for guidingen og dro for å prøve lykken der i stedet. Noen hvitryggspett fant vi imidlertid ikke. Vi måtte i stedet ta til takke med flere spettmeiser og en røy som fløy over veien foran bilen.

Det var etterhvert blitt tid for å tenke på tilbaketuren, med et par innlagte stopp på veien. I løpet av dagen hadde Trøndelags tredje amursvale blitt funnet ved Gagnåsvatnet i Orkdal. Da det ikke var lange omveien, tok vi turen innom for å prøve lykken. Etter et kort stopp for en særdeles lite sky vånd, som rotet rundt på siden av veien før den omsider bestemte seg for å krysse den, kom vi frem til campingplassen hvor svalen var blitt sett. Vel fremme ble vi møtt av låve-, tak- og sandsvaler. En smålom og noen kvinender hvilte ute på vannet. Etter noen minutter ble letingen kronet med hell da hovedpersonen kom flygende sammen med noen låvesvaler! De to første observasjonene ble korte, men etter ytterligere noen minutter ble amursvalen oppdaget igjen, denne gangen sirklende rett over hodene våre. Alle fikk sett den rimelig godt før den igjen forsvant over skogen. Dette var i høyeste grad en positiv overraskelse, det er ikke på hver lokallagstur vi får se en NSKF-art!

På vei hjem gjorde vi et siste stopp i Buvika for å se etter rosenfink. Det resulterte i en flaggspett og en kjernebiter, men rosenfinken var dessverre ikke samarbeidsvillig. Det var blitt sein ettermiddag før vi var hjemme igjen etter en lang dag i felt. Gråspett og amursvale var utvilsomt dagens to høydepunkter. Hvitryggspetten sviktet oss dessverre i år, vi får heller håpe vi har mer hell med oss neste år.