onsdag 22. april 2009

Spettetur til Sengsdalen, Hemne - 19. april 2009

Nest siste søndag i april var det klart for lokallagets tradisjonelle årlige spettetur. Sengsdalen i Hemne kommune var reisemålet denne gangen. Her hekker det ikke mindre enn seks arter med spetter.

Hakkespetter er morgenfugler, og en må tidlig opp om morgenen hvis en skal få størst utbytte av en slik tur. Fem medlemmer var påmeldt, men etter to avlysninger og en forsovelse var vi bare to medlemmr som dro fra byen søndag morgen. Et medlem i Hemne lokallag sluttet seg til følget i Kyrksæterøra, slik at vi ble tre håpefulle som la i vei opp den bratte lia i Sengsdalen. En orrhane krysset veien foran bilen like før vi var fremme, et flott skue!

Sengsdalen skulle dessverre ikke vise seg fra sin beste side denne dagen. Været var brukbart; overskyet men vindstille, men spettene lot likevel vente på seg. En flaggspett ble hørt trommende, og en enkelt trommevirvel fra en annen art ble også hørt, litt for langt unna til at den lot seg bestemme. Det var likevel mye annet å bruke øynene og ikke minst ørene på. Måltrost, bokfink, rødstrupe og gjerdesmett utgjorde et flott sangkor som vitnet om at våren for alvor hadde kommet.

Hjemturen ga en flyktig observasjon av en varsler over Hemnkjølen, før vi tok en avstikker ned til Orkla ved Fannrem. Her hadde en staselig mandarinand hann hatt tilhold de siste dagene. Om vi ikke hadde så flaks med hakkespetter denne dagen, så viste Fru Fortuna seg fra sin beste side da vi kom frem til lokaliteten. Umiddelbart fant vi mandarinanda, hvilende på en grusør ute i elven! Den hadde selskap av stokkender og lot seg velvillig beskue i teleskop. To skogsniper trakk også forbi før vi forlot åstedet.

Før vi satte kursen tilbake til Trondheim besluttet vi å ta enda en avstikker, denne gangen til Husdalen, hvor det var sett flere duetrost dagen i forveien. Vel fremme ble flokkene med grå- og rødvingetroster gransket grundig. En ringtrost hann ble etterhvert funnet, og like etter hoppet ganske riktig en duetrost frem for oss! Fuglen holdt seg på behørig avstand lengst bak på jordet, som duetroster gjerne gjør. Etter å ha beskuet fuglen en stund i kikkert fra bilen, prøvde vi forsiktig å gå ut for å få sett den i teleskop. Til tross for at den satt på god avstand, var duetrosten imidlertid den eneste av trostene på jordet som tok til vingene da vi gikk ut. Duetrost er kjent for å være den av våre trostearter som er mest sky, og dette individet var tydeligvis intet unntak. 14 bergirisk søkte også næring på det samme jordet, på vei til hekkeplasser i fjellheimen. Alt i alt var vi meget fornøyde med turen da vi skilte lag, til tross for at spettene ikke hadde vært så samarbeidsvillige på morgenkvisten.

Andreas Winnem

lørdag 4. april 2009

Vinnan og Tautra, 29. mars 2009

Tidlig på våren gyter silda inne i Trondheimsfjorden, og da samler flere tusen ender og hundrevis av måser seg rundt Skatval-landet for å beite på silderogna. Andeflokkene består for det meste av kvinand, ærfugl, havelle og sjøorre. Men også dykkere og lommer og en god del storskarv bruker å holde seg i området.

9 personer deltok på turen, og vi dro fra Trondeim i 9-tiden på formiddagen. På Vinnan var vi dessverre litt for sent ute, fordi de fleste andefuglene så ut til å ha hadde forlat gyteområdet og dratt videre til andre områder av Trondheimsfjorden. Men noen var igjen, blant annet gode flokker på ca 240 kvinender og ca 600 ærfugl. I tillegg så vi omtrent 100 sjøorrer og 140 haveller i området. Vi kunne også glede oss over vårfugler som vipe, gravand og sanglerke. En havørn kom seilende langs berget og satte seg pent til rette oppe på en klippe.

Etter Velvang dro vi videre mot Tautra for å se hvilke fugler som holdt til på Svaet og på øya. Men også der var det lite andefugler. Til gjengjeld fant vi en del dykkere - både toppdykker, horndykker og gråstrupedykker lå ute på vannet. De fleste av dykkerne var i vinterdrakt, men flere hadde begynt å skifte til sommerdrakt.

Den mest spesielle arten på Svaet var en fin gulnebblom. Denne arten ligger som regel langt ute på åpent vann og er derfor ikke så lett å se godt, selv med gode teleskop. Men vi var så heldig at "vår" gulnebblom lå kun et par hundre meter fra oss, og vi kunne se den svært godt fra moloen som går ut til Tautra.

På øya var det lite fugl. Måsedammen var som ventet frosset til, og det var lite fugler inne på øya også. Likevel fikk vi sett en godbit der også; vi oppdaget nemlig en varsler som satt godt synlig i tretoppene og på telefontrådene.

Ståle Prestøy